Volkslied en Volksliederen

Het volkslied van Noorwegen

Het Noorse volkslied bestaat uit maarliefst 8 coupletten en is in de 19de eeuw geschreven. De Noren zingen meestal alleen het eerste en het laatste couplet, ongeveer net als wij dat met het Wilhelmus doen in Nederland.


Het Noorse volkslied

Het Noorse volkslied is voor het eerst gezongen in 1864 naar aanleiding van de 50ste verjaardag van de Noorse grondwet. De tekst is tussen 1859 en 1868 geschreven door Bjørnstjerne Bjørnson en Rikard Nordraak heeft de muziek in 1864 gecomponeerd. Meestal zingen de Noren alleen de eerste en de laatste twee coupletten.

Ja, vi elsker dette landet,
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
Drømme på vår jord.
Og den saganatt som senker,
Senker drømme på vår jord.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Vertaling;
Ja, wij houden van dit land,
zoals het opstijgt,
ruig, verweerd, uit het water,
met de duizenden huizen.
Hou, hou van het en denk
aan onze vaders en moeders,
en de saganacht die afdaalt,
dromen over onze grond.
En de saganacht die afdaalt,
afdaalt dromen over onze grond.

Noorse man in huis en hut,
dank uw grote God.
Hij zal het land beschermen,
zelfs al zag het donker uit.
Alles waar onze vaders voor vochten,
moeders voor weenden,
heeft de Heer volbracht,
zodat wij ons recht wonnen.
Heeft de Heer volbracht,
volbracht zodat wij ons recht wonnen.

Ja, vi houden van dit land,
zoals het opstijgt,
ruig, verweerd, uit het water,
met de duizenden huizen.
En zoals onze vaders' strijd heeft geheven,
Dat van nood naar zegen,
ook wij, wanneer het verlangd wordt,
voor deze vrede, vechten.
Ook wij, wanneer het verlangd wordt,
verlangd voor deze vrede vechten.
© 2007 - 2008 Lobke, gepubliceerd in Taal (Kunst en Cultuur) op 24-07-2007. Het auteursrecht van dit artikel ligt bij de infoteur. Zonder toestemming van Lobke is vermenigvuldiging van dit artikel verboden. Meer...

Verwante artikelen


Reageer op het artikel "Het volkslied van Noorwegen"


Er zijn nog geen reacties geplaatst op dit artikel.